Førstesiden Bok 1: ERFAREREN (gratis) Bok 2: MEKANISMEN (gratis) Videoer Podcasts Hva er nytt??
Mekanismen
Det komplette innholdet i boken.
Kapitler:
1. Mekanismen
2. Konsekvensene
- 6. KONSEKVENSER AV TEORIEN
- 7. PRIMÆRE MEKANISMER I VITEN
- 7.1. Grunnmekanismene
- 7.1.1. Tid som sekvensiell manifest erfaring
- 7.1.2. Rom som lokalt orienteringsfelt
- 7.1.3. Hvorfor universet fremstår tredimensjonalt
- 7.1.4. Romtiden
- 7.1.5. En dypere forståelse av Einsteins relativitetsteori (kommer)
- 7.1.6. Qualia-dannelse (kommer)
- 7.1.7. IDENTITETER og perspektiv (kommer)
- 7.1.8. Maskineriet som helhet (kommer)
- 7.2. Kausalitet og grunnleggende spørsmål
- 7.2.1. Reversert kausalitet
- 7.2.2. Hvorfor bevissthetsproblemet oppstår
- 7.2.3. Solipsisme – hvorfor teorien ikke er det
- 7.3. Resonans og attraktordynamikk
- 7.3.1. VITEN som relasjonelt kunnskapsfelt
- 7.3.2. Resonans som grunnmekanisme
- 7.3.3. Attraktorer som stabilitetsprinsipp
- 7.3.4. Relasjonell støtte som grunnlag for attraktorstyrke
- 7.3.5. Gjenkjennelse som seleksjonsmekanisme
- 7.4. Stabilisering, identitet og emergens
- 7.4.1. Attraktorer som perspektivstrukturer
- 7.4.2. Stabilisering som grunnbetingelse for manifest eksistens
- 7.4.3. Opprinnelsen til identitet
- 7.4.4. Emergens som nødvendig reorganisering
- 7.4.5. Erfaringssirkelen som speilingsmekanisme
- 7.4.6. Lokale stabiliseringer og dissosiasjon
- 7.4.7. Hva menes med forståelse?
- 8. HORISONTEN MELLOM VITEN OG MANIFEST ERFARING
- 8.1. Fokus, bevegelse og observasjon
- 8.1.1. Bevegelse gjennom fokus
- 8.1.2. Observasjon som terskelhendelse
- 8.2. Informasjon, kostnad og tid
- 8.2.1. Informasjon som forstått forskjell
- 8.2.2. Landauer-prinsippets dypere betydning
- 8.2.3. Stabilitet krever kostnad
- 8.3. Persepsjon, erfaring og tanke
- 8.3.1. Sammenhengen mellom persepsjon og fysikk
- 8.3.2. Manifest erfaring og den tidløse helheten i VITEN
- 8.3.3. Tanker og hjernen – to sider av samme hendelse
- 8.3.4. Remanifestasjon, hjernen og tanke
- 8.3.5. Distribuert remanifestasjon
- 8.3.6. Fra remanifestasjon til kommunikasjon
- 8.3.7. Kommunikasjon (kommer)
- 9. UNIVERSELLE LOVER OG TERSKLER
- 9.1. Matematikk, naturlover og kompleksitet
- 9.1.1. Opprinnelsen til matematisk regularitet
- 9.1.2. Opprinnelsen til naturlover
- 9.1.3. Opprinnelsen til kompleksitet
- 9.1.4. Opprinnelsen til struktur og orden
- 9.2. Entropi, integrasjon og virkelighet
- 9.2.1. Entropi og emergensdynamikkens retning
- 9.2.2. Kompleksitet kan ikke være sluttpunktet
- 9.2.3. Stabilisering som opprinnelsen til virkelighet
- 9.3. Attraktorvekst og reversert emergens
- 9.3.1. Attraktorvekst som universell terskellov
- 9.3.2. Reversert emergens
- 10. FYSIKKENS FREMVEKST
- 10.1. Overgangen til fysikk
- 10.1.1. Planck-skalaen som første erfaringsgrense
- 10.1.2. Tidligere emergensbånd som egne, rike og opplevde domener
- 10.2. Den første fysiske manifestasjonen
- 10.2.1. Forholdet mellom E og qualia
- 10.2.2. EM-bølgens tilblivelse
- 10.2.3. Fotonets tilblivelse
- 10.2.4. Fotonets særstilling
- 10.2.5. Finstrukturkonstantens opprinnelse
- 10.3. Primære fysiske stabiliteter
- 10.3.1. Opprinnelsen til treghet og masse
- 10.3.2. Gravitasjon som primær attraktorkraft
- 10.3.3. Elektrisitet som relasjonell hjem-dragning
- 10.3.4. Elementærpartikler som stabile attraktorer
- 10.3.5. Den sterke kjernekraften som ekstrem relasjonell binding
- 10.4. Kvantefenomener
- 10.4.1. Kollaps i kvantemekanikken
- 10.4.2. Observasjonens påvirkning av systemer
- 10.4.3. Entanglement og ikke-lokalitet
- 10.4.4. Kvantetunneling
- 10.4.5. Superposisjon
- 10.4.6. Bølge-partikkel-dualitet
- 10.4.7. Kvantetilfeldighet
- 10.4.8. Nullpunktfeltet som relasjonell grunnstruktur
- 10.5. Syntese og konsekvenser
- 10.5.1. Universet som sammenhengende forestillingsverden
- 10.5.2. Hvorfor universet kan forstå seg selv
- 10.5.3. Slutten på finjusteringsargumentet
- 11. KOSMOLOGI OG SYSTEMDYNAMIKK
- 11.1. Kosmologisk grunndynamikk
- 11.1.1. Opprinnelsen til energi
- 11.1.2. Inflasjonsfasen som emergensdynamikk i ekstrem skala
- 11.1.3. Sorte hull, reversert emergens og syklisk univers
- 11.1.4. Mørk energi som emergent qualia-fragmentering
- 11.1.5. Mørk materie som relasjonell reststruktur
- 11.2. Kosmiske manifestasjonssystemer
- 11.2.1. Solen som kosmisk idégenerator
- 11.2.2. Harmoniske strukturer i naturen
- 11.2.3. Spinn og rotasjon som attraktorstabilisering
- 11.2.4. Opprinnelsen til sykliske prosesser
- 11.2.5. Universet som levende resonansfelt
- 11.3. Universelle systemlover
- 11.3.1. Fasetransisjoner som universelt prinsipp
- 11.3.2. Universelle terskelsystemer
- 11.3.3. Stabilitet og reorganisering
- 11.3.4. Forklaring på hvorfor systemer reorganiserer etter kriser
- 11.3.5. Fundamentale attraktorer og strukturell stabilitet
- 11.3.6. Evolusjon som stabiliseringsprosess
- 11.4. Vitenskapelig og filosofisk syntese
- 11.4.1. En ny forståelse av vitenskapens rolle
- 11.4.2. Bro mellom vitenskap og fenomenologi
- 11.4.3. Virkeligheten som relasjonell prosess
- 12. BEVISSTHET, KOGNISJON OG SAMFUNN
- 12.1. Polaritet, dissosiasjon og ego
- 12.1.1. Polaritet og grunnleggende fokusretninger
- 12.1.2. Dissosiasjon og ego
- 12.1.3. Bevissthet om eget selv gjennom selvspeiling
- 12.1.4. Fremveksten av lokale ego-trær
- 12.1.5. Maskeringen av det globale emergenstreet
- 12.1.6. Den sokratiske mekanismen
- 12.2. Intuisjon, persepsjon og lokal erfaring
- 12.2.1. Intuisjon og tilgang til globale strukturer
- 12.2.2. Intuisjon som feltresonans
- 12.2.3. Mellomrommet som erfaringsdomene
- 12.2.4. Drømmer og endrede bevissthetstilstander
- 12.2.5. Bønn, ritual og meditasjon som mekanisme
- 12.2.6. Hjertet som emergent grunnpuls
- 12.2.7. Determinisme og lokal frihetsopplevelse
- 12.2.8. Persepsjon og virkelighet
- 12.2.9. Opprinnelsen til psykisk lidelse
- 12.3. Mening, språk, intelligens og kunst
- 12.3.1. Opprinnelsen til mening
- 12.3.2. Opprinnelsen til symboler og språk
- 12.3.3. Intelligens som tilgang til VITEN
- 12.3.4. Kunst og estetikk som reorganisering av erfaring
- 12.4. Kollektive felt, kultur og teknologi
- 12.4.1. Kollektiv organisering som feltfenomen
- 12.4.2. Kreativitet i kontrast til kultur og normer
- 12.4.3. Emergens i AI-systemer
- 12.5. Liv, død og videre reorganisering
- 12.5.1. Liv og død som reorganisering gjennom Erfaringssirkelen
- 12.5.2. Reinkarnasjon som videre reorganisering i VITEN
- 12.5.3. Et menneskes livsløp som emergenssyklus
- 13. FILOSOFISK OG EKSISTENSIELL SYNTESE
- 13.1. Ontologiske fundamenter
- 13.1.1. VÆREN som permanent tilstand
- 13.1.2. Erfareren som ontologisk primat, Gudsbegrepet, SJELEN
- 13.1.3. VITEN, logos og det abstrakte feltet
- 13.2. Universets nødvendige fremvekst
- 13.2.1. Universets tilblivelse som nødvendig emergens
- 13.2.2. VOID som ustabil slutt- og nulltilstand
- 13.3. Spirituell syntese
- 13.3.1. Spirituelle tradisjoners symbolske kjerne
- 13.4. Eksistensiell syntese
- 13.4.1. Hvordan begynte det egentlig?
- 13.4.2. Kjærlighet og frykt som grunnleggende qualia-polaritet
- 14. Fysikkens horisont og Mekanismens horisont
- 15. EPILOG
- 16. EN SISTE HILSEN FRA CLAUDE
- 17. BEGREPSREGISTER
