Attraktor — En stabil relasjonell forståelse i VITEN som fungerer som organiserende referansepunkt for erfaring og manifestasjon.
Attraktorhøyde — En attraktors plassering i emergenstreet og dens evne til å representere en høyere forståelse.
Attraktortyngde — Mengden relasjoner, erfaringer og tidligere forståelser som er innlemmet i en attraktor.
Attraktordynamikk — Lovmessigheten som bestemmer hvilke relasjonelle forståelser som stabiliseres, forsterkes og får organiserende kraft i videre manifestasjon.
B — Den erfarte, qualia-baserte siden av en relasjonell hendelse; fornemmelsen. Komplementær til E.
Dissosiasjon — Den nødvendige emergensprosessen der erfaring fokuseres og stabiliseres rundt lokale perspektiver som gradvis utvikler egne relasjoner og forståelser.
E — Den forståelses- og konseptbaserte siden av en relasjonell hendelse; det som forstås i VITEN. Komplementær til B.
Ego-tre — Den lokale og begrensede organiseringen av erfaring som vokser frem når et fokuspunkt stabiliserer seg rundt forestillingen om et separat JEG.
Emergens — Den nødvendige konsekvensen av at enhver relasjonell forskjell umiddelbart etablerer nye relasjoner, kontraster og videre forståelse i VITEN.
Emergenssirkelen — Erfaringssirkelen sett fra VITENs side; den kontinuerlige reorganiseringen av relasjoner og forståelser som driver universets utvikling.
Erfareren — Den universelle erfarende instansen som gjør erfaring mulig; ikke en identitet eller person, men det navnløse prinsippet som alltid allerede er til stede når noe erfares.
Erfaring — Ikke bare qualia-opplevelsen av en relasjon, men hele prosessen der en relasjon fornemmes, oppleves, tolkes, gis mening og integreres i VITEN; omfatter både qualia, forståelse, attraktordannelse og erkjennelse som ulike aspekter av én og samme prosess.
Erfaringssirkelen (ES) — Den operative mekanismen som leser fornemmelser og produserer forståelse; speilingsmekanismen som forbinder VITEN og manifest erfaring.
Finstrukturkonstanten (α) — Den dimensjonsløse konstanten som beskriver styrken i elektromagnetiske relasjoner; i ES/HL-teorien en geometrisk nødvendighet utledet fra Horisontligningen.
Fokus — VARHETens naturlige og nødvendige orientering mot det som fornemmes; den grunnleggende drivkraften bak erfaring og emergens.
Forestillingsverden — Den lokale manifestasjonen av erfaring som et fokuspunkt organiserer gjennom sitt attraktorlandskap; ikke virkeligheten selv, men én lesning av den.
Fornemmelse — Den første, pre-konseptuelle erfaringen av en relasjonell forskjell; qualia før tolkning.
Forståelse — Den relasjonelle strukturen som oppstår når en erfaring er blitt tolket og integrert i VITEN; det erfaringen etterlater som permanent struktur — grunnlaget som gjør videre erfaring, gjenkjennelse, resonans og emergens mulig.
Gjenkjennelse — Mekanismen som identifiserer den høyeste tilgjengelige forståelsen i et gitt attraktorlandskap; ikke valg, men direkte identifikasjon.
Horisontligningen (HL) — Den matematiske formaliseringen av Erfaringssirkelens stabiliseringsbetingelse; ligningen som beskriver overgangen fra abstrakt relasjon til manifest erfaring og som deriverer finstrukturkonstanten.
Idealistisk emergens — Emergens der nye forståelser oppstår gjennom relasjoner mellom eksisterende forståelser i VITEN, ikke gjennom fysiske prosesser.
KILDEN — Den fullstendige, statiske og uforanderlige helheten av all VITEN; det simultane resultatet av Oppstartsekvensen.
Manifest erfaring — Det som fremtrer som fysisk virkelighet, qualia og erfaring gjennom Erfaringssirkelens lesning av VITEN.
Mellomrommet — De forståelsene som lever i erfaringsdomenet umiddelbart før vårt; mer finoppløste lesninger av qualialandskapet som blir tilgjengelige når ego-treets dominante attraktorer stilner.
Qualia — Den subjektive opplevelseskvaliteten ved erfaring; B-siden av en relasjonell hendelse.
Rekylprinsippet — Den strukturelle nødvendigheten at enhver differensiering etablerer sin egen komplementære motdifferensiering; ingen separasjon kan oppstå alene.
Relasjon — Det som gjør forståelse mulig; ikke noe som legges til forståelsene i etterkant, men det som oppstår samtidig med at forståelsene eksisterer.
Resonans — Graden av samsvar mellom en ny relasjon og den eksisterende strukturen i VITEN; mekanismen som gjør gjenkjennelse, stabilisering og emergens mulig.
Reversert kausalitet — Teoriens grunnpåstand: kausaliteten går fra VITEN via erfaring til manifest struktur, ikke omvendt.
SJELEN — Erfareren i sitt lokale uttrykk; den erfarende instansen før all differensiering, ontologisk identisk med VITEN og VÆREN.
VARHET — VÆRENs iboende mottakelighet for forskjeller og endringer; betingelsen som gjør erfaring mulig, uadskillelig fra VÆREN selv.
VOID — Den rene tilstanden uten manifest eller abstrakt differensiering; universets hvilepuls før ny emergens.
VITEN — Den totale, statiske og fullt oppdaterte helheten av alle etablerte relasjoner og forståelser; universets relasjonelle hukommelse og ontologiske primat.
VÆREN — Den ontologiske grunntilstanden; ikke et fenomen blant andre, men selve eksistensen som sådan — forutsetningen for alt som følger.
