Frontpage Book 1: THE EXPERIENCER (free) Book 2: THE MECHANISM (free) Videos Podcasts What's new?

10.3.1. Opprinnelsen til treghet og masse

Fysikken beskriver masse gjennom dens målbare virkninger og gjennom mekanismer som bidrar til partiklers og sammensatte strukturers masse. Mekanismen stiller et ontologisk spørsmål: Hva er det som erfares som masse, og hvordan oppstår denne erfaringen?

I Mekanismen forstås masse som qualia. Dens abstrakte grunnlag er organiseringen av SEPARASJONER og MENINGER i VITEN. Det vi erfarer manifest, har sitt opphav i grunnimpulsen og lesningen gjennom Erfaringssirkelen.

En attraktor står aldri alene. Den inngår i relasjoner til omgivende strukturer og får støtte gjennom disse. En endring i organiseringen berører derfor et sammenhengende relasjonslandskap. Attraktorens stabilitet består i hvordan dette landskapet opprettholder og bekrefter en bestemt forståelse.

Her søker Mekanismen forklaringen på treghet. Når en vedvarende struktur endrer bevegelse, endres dens relasjoner til omgivelsene, også når dens indre form bevares. Treghet forstås som den manifeste motstanden som svarer til denne relasjonelle omorganiseringen. Forklaringsoppgaven er å vise hvordan attraktororganiseringen og de aktuelle lesningene gir nettopp denne motstanden.

Det betyr ikke at SEPARASJONER slettes eller etablert VITEN oppheves. Endringer etablerer nye forhold, mens det tidligere består. Det er den aktuelle organiseringen og dens videre utvikling som endres.

Masse er dermed ikke et stoff som legges til en struktur. Den manifeste masseerfaringen har sitt grunnlag i ENDRING, impuls og ES-lesning. Hver etablert SEPARASJON har dette som sitt opphav.

En høyere attraktor innlemmer lavere attraktorer og dermed forståelsen av et mer omfattende grunnlag av SEPARASJONER. Den høyere organiseringen rommer slik mer av den etableringshistorien som på manifest side erfares gjennom grunnimpulsen. Sammenhengen mellom innlemmet forståelse og masse er derfor ikke tilfeldig: Begge har sitt opphav i de samme ENDRINGENE og lesningene.

Det avgjørende er omfanget av det faktisk innlemmede grunnlaget. Høyden i emergenstreet uttrykker denne innlemmingen, men er ikke en separat kilde til masse. SEPARASJONENE forblir i KILDEN, og samme SEPARASJON blir ikke flere fordi den inngår i flere MENINGER.

Attraktorens innlemmede grunnlag og relasjonelle støtte gir dermed en ontologisk forklaring på masse og treghet. Den videre utledningen skal presisere hvordan dette grunnlaget kommer til uttrykk som bestemte masseverdier og bestemte virkninger ved endring av bevegelse.

Fasthet, tyngde og treghet er forskjellige erfaringer og virkninger. Mekanismen søker deres grunnlag i samme ontologi, men må forklare hver av dem gjennom den organiseringen og lesningen som er aktuell.

Prinsippet om attraktorstabilitet har også betydning utenfor det vi vanligvis kaller fysikk. En psykologisk identitet kan opprettholdes gjennom omfattende relasjonell støtte og innlemming i ego-treet. Da kan endring oppleves som vanskelig, tung eller truende. Mekanismen foreslår et felles grunnprinsipp for slik psykologisk treghet og fysisk treghet: etablerte organiseringer får sin stabilitet gjennom relasjonene de inngår i. Dette gjør ikke de to erfaringene identiske, men plasserer dem innenfor samme forklaringsramme.

Den ontologiske påstanden er at masse og treghet har sitt grunnlag i VITENS organisering og fremtrer som manifest erfaring gjennom Erfaringssirkelen. Den videre utledningen skal vise hvordan dette grunnlaget gir de bestemte sammenhengene fysikken måler.