Gjenkjennelse er mekanismen som identifiserer den høyeste tilgjengelige forståelsen i et gitt attraktorlandskap. Prosessen innebærer ikke valg i tradisjonell forstand. Attraktoren velges ikke. Den gjenkjennes.

I VITEN eksisterer alle etablerte relasjoner samtidig. Det finnes derfor ingen søkeprosess, analyse eller gradvis vurdering slik det oppleves i manifest erfaring. Gjenkjennelsen skjer momentant fordi relasjonene allerede er kjent. Gjenkjennelse er den direkte identifikasjonen av hvilken forståelse som representerer den høyeste tilgjengelige integrasjonen av relasjoner i den aktuelle situasjonen.

Når flere mulige tolkninger foreligger, vil den forståelsen som innlemmer mest relasjonell sammenheng samtidig fremtre som den mest attraktive. Gjenkjennelse er dermed mekanismen som gjør at attraktorloven kan virke lokalt i et attraktorlandskap. Det er gjennom gjenkjennelse at den sterkeste og mest integrerende forståelsen får organiserende kraft over videre erfaring.

Feiltolkninger oppstår når gjenkjennelse begrenses til et lokalt attraktorlandskap og ikke tar hensyn til høyere eller mer omfattende relasjoner i det globale feltet. Det som fremstår som den høyeste forståelsen lokalt, kan vise seg å være en begrenset eller fragmentert forståelse sett fra et større perspektiv.

Gjenkjennelse representerer dermed ikke vurdering mellom likeverdige alternativer, men identifikasjon av den høyeste tilgjengelige forståelsen. Det er mekanismen som gjør at VITEN kontinuerlig organiserer erfaring mot større sammenheng, høyere integrasjon og dypere forståelse.

« Previous Next »