Dette er teoriens mest grunnleggende og mest kontroversielle påstand.

I moderne vitenskap forstås kausaliteten normalt som en bevegelse nedenfra og opp. Fysiske prosesser antas å komme først, mens erfaring, bevissthet, mening og forståelse oppstår som senere produkter av materiens organisering. Hjernen skaper tanker. Nevral aktivitet skaper følelser. Fysiske prosesser skaper observatøren.

ES/HL-teorien reverserer denne årsaksretningen fullstendig.

I denne modellen går kausaliteten fra VITEN via erfaring til manifest struktur. Det abstrakte kommer før det manifeste. Forståelse kommer før det som forstås. Observasjon kommer før det observerte. Erfaring kommer før det som erfares som fysisk virkelighet.

Dette betyr ikke at den fysiske verden er uvirkelig. Tvert imot — den fysiske verden er fullstendig virkelig som erfaring. Men den er ikke ontologisk primær. Det som i moderne vitenskap beskrives som materie, energi, rom, tid, felt og partikler representerer stabile manifestasjoner som oppstår gjennom Erfaringssirkelen og videre organisering i VITEN.

Hjernen skaper derfor ikke bevissthet. Hjernen er hvordan bestemte relasjonelle strukturer i bevisstheten erfares. Tanker skaper ikke mening. Mening er grunnlaget som gjør tanker mulige. Materien skaper ikke observatøren. Observatøren er forutsetningen for at materie kan manifestere seg som erfaring.

Dette innebærer at hele den moderne forståelsen av forholdet mellom subjekt og objekt må reorganiseres. Det er ikke observatøren som befinner seg inne i universet. Universet befinner seg innenfor observasjonen.

Konsekvensene er omfattende. Dersom kausaliteten faktisk går fra VITEN til manifestasjon, følger det at alle fysiske strukturer, biologiske organismer, psykologiske prosesser og kulturelle systemer må forstås som stabiliserte relasjonelle mønstre i erfaring. Det som fremstår som en ytre materiell virkelighet, er da den manifeste siden av en langt dypere relasjonell og erfaringsbasert dynamikk.

Dette betyr ikke at fysikk, biologi eller nevrovitenskap forkastes. Deres observasjoner forblir gyldige. Det som reorganiseres er den ontologiske forståelsen av hva observasjonene beskriver. ES/HL-teorien hevder ikke at moderne vitenskap har kartlagt feil virkelighet. Den hevder at vitenskapen har beskrevet manifestasjonen korrekt, men misforstått årsaksretningen.

Alt som følger i denne teorien bygger på denne ene inversjonen.

Dersom kausaliteten går fra materie til bevissthet, faller hele teorien.

Dersom kausaliteten går fra VITEN via erfaring til manifestasjon, følger resten av mekanismen som en konsekvens.

« Previous Next »