10. OBSERVASJON
Fokus-splittelsen etablerer den første observasjonen.
Fornemmelsen følges av fokus, samtidig som perspektivet på den samme fornemmelsen gradvis vokser frem.
Observasjon er dermed ikke passiv registrering av noe som allerede er forstått. Observasjon er selve prosessen hvor fornemmelsen undersøkes gjennom det fremvoksende perspektivet. Den leser ikke noe nytt inn i erfaringen — den leser den B/E-spenningen som allerede er til stede fra første differensiering.
Det som senere skal bli forståelse bygges gradvis opp gjennom denne observasjonen. Fornemmelsen og perspektivet utvikler seg synkront gjennom hele prosessen. Jo klarere perspektivet blir, desto mer fullstendig blir observasjonen.
Det er denne observasjonsprosessen Erfaringssirkelen og Horisontligningen beskriver — ikke som mekanismer som ankommer utenfra, men som den presise formaliseringen av det som allerede skjer her.
Observasjonen representerer dermed den første organiserte lesningen av erfaring og danner grunnlaget for den første forståelsen.
